ProfetiskOpprettet av Jørgen Berentsen-Deem 03 mai, 2009 00:09:18
blogg.fire-word.com
Av Silvia Monclair Stavland
Jesaja 43.18-19
Det er en helt ny tid fremover. Vi skal få være med å høste masse mennesker inn for Jesus. Hver og en av oss skal få være delaktig
Jesaja 55.8-9
Vi skal ikke være begrenset av metoder. Men vi skal få erfare enda mer å bli ledet av Den Hellige Ånd. Få virke i nådegavene. Her vil og Gud bruke de kreative talene som Han har lagt ned i oss.
Apgj. 2.37
Vi skal få en helt ny inngang til menneskers hjerte.
Matteus 10.19
PÅ en helt ny måte skal vi få erfare at det vil bli gitt oss hva vi skal si når vi snakker med ufrelstem så de blir frelst. I boken "Åndens vekkelse" av Maria Monsen forteller hun kongehjerter som blir bøyd for Gud. Mennesker som er av den vanskelige sort som ble frelst. Jeg tror vi kommer til å erfare at mennesker som vanligvis ikke hører, hører. Mennesjer som vanligvis ikke blir frelst, blir frelst. For Gud gir oss inngang til dem.
Jesaja 41.10, 5. Mosebok 31.8 og Rom. 8.31-32
Vi har Gud med oss. Sammen med Han er vi sterk og vi kan gjøre store ting. Han vil fullføre sitt verk gjennom oss - Salme 138.8.
Saturday, 2 May 2009
Veien videre
InformasjonOpprettet av Jørgen Berentsen-Deem 02 mai, 2009 23:06:30
blogg.fire-word.com
I det siste har jeg hatt et ønske om ikke å bare publisere egne profetiske ord og inntrykk, eller undervisning for den slags skyld, men også å dele ord og visjoner som Gud gir til andre mennesker. Dette har sinn samenheng med at jeg for noen måneder siden fikk et profetisk ord om at jeg skulle være en som administrerte og publiserte ord og budskap som Gud talte til andre. At det ikke bare skulle være "en profet her og et profetisk ord der" fra noen folk i huler (for i si det slik), men at det skulle samles og utgis, hovedsaklig i Norge men også ut i Europa.
Derfor har jeg nå tatt ting et steg videre, jeg har fått ny blogg, sikret meg domenenavn, samt at jeg ønsker å sette av mer tid til arbeidet. I begynnelsen kommer det hovedsaklig til å bestå av ting som jeg tilfeldigvis hører der jeg er og fra folk som sender inn via mail, men etter hvert håper jeg at det skal bli mer tid til "oppsøkende arbeid", det være å lytte mer til Gud og å finne mennesker som Han har talt til.
I Salme 50.1 står det at Gud taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang, og så vidt jeg vet er det hele tiden, siden solen alltid går opp og ned et sted. Derfor tror jeg at det ikke blir noe problem å finne ord som Gud har talt, det gjelder bare å finne mennesker som lytter. Etter som dette sturer og går, håper jeg -og jeg har tro på det også- at det skal bli et nettverk av profetiske mennesker og folk som hører Guds stemme. Det kommer ikke til å være noe "elite team", for alle kan tale profetisk (se bloggen under), men det vil nok være noen som hører mer fra Gud enn andre. Selv om dette er fakta, vil dette være helt åpent for hvem som helst, eneste krav er at man er frelst og fylt av Den Hellige Ånd :-)
Så jeg håper folk vil lytte til Gud, være frimodig og ikke minste trofaste i det man får. Nå sier jeg ikke at alle som får et profetisk ord om et eller annet skal ut å dele det med en gang, jeg håper heller at folk lytter, for så å følge det de føler Gud sier, om man for eksempel skal dele det på denne måten.
Igjen, jeg håper at dere vil ta mot til dere, lytte til Den Hellige Ånd og gå for det Han sier. Jeg vil avslutte med det (meget) treffende verset i Johannes Åpenbaring 3.13:
Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.
Shalom, fred!
blogg.fire-word.com
I det siste har jeg hatt et ønske om ikke å bare publisere egne profetiske ord og inntrykk, eller undervisning for den slags skyld, men også å dele ord og visjoner som Gud gir til andre mennesker. Dette har sinn samenheng med at jeg for noen måneder siden fikk et profetisk ord om at jeg skulle være en som administrerte og publiserte ord og budskap som Gud talte til andre. At det ikke bare skulle være "en profet her og et profetisk ord der" fra noen folk i huler (for i si det slik), men at det skulle samles og utgis, hovedsaklig i Norge men også ut i Europa.
Derfor har jeg nå tatt ting et steg videre, jeg har fått ny blogg, sikret meg domenenavn, samt at jeg ønsker å sette av mer tid til arbeidet. I begynnelsen kommer det hovedsaklig til å bestå av ting som jeg tilfeldigvis hører der jeg er og fra folk som sender inn via mail, men etter hvert håper jeg at det skal bli mer tid til "oppsøkende arbeid", det være å lytte mer til Gud og å finne mennesker som Han har talt til.
I Salme 50.1 står det at Gud taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang, og så vidt jeg vet er det hele tiden, siden solen alltid går opp og ned et sted. Derfor tror jeg at det ikke blir noe problem å finne ord som Gud har talt, det gjelder bare å finne mennesker som lytter. Etter som dette sturer og går, håper jeg -og jeg har tro på det også- at det skal bli et nettverk av profetiske mennesker og folk som hører Guds stemme. Det kommer ikke til å være noe "elite team", for alle kan tale profetisk (se bloggen under), men det vil nok være noen som hører mer fra Gud enn andre. Selv om dette er fakta, vil dette være helt åpent for hvem som helst, eneste krav er at man er frelst og fylt av Den Hellige Ånd :-)
Så jeg håper folk vil lytte til Gud, være frimodig og ikke minste trofaste i det man får. Nå sier jeg ikke at alle som får et profetisk ord om et eller annet skal ut å dele det med en gang, jeg håper heller at folk lytter, for så å følge det de føler Gud sier, om man for eksempel skal dele det på denne måten.
Igjen, jeg håper at dere vil ta mot til dere, lytte til Den Hellige Ånd og gå for det Han sier. Jeg vil avslutte med det (meget) treffende verset i Johannes Åpenbaring 3.13:
Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.
Shalom, fred!
Saturday, 7 February 2009
Den profetiske tjeneste (del 1)
Jeg har i flere uker sett for meg et nytt blogg-innlegg, men har (enda) ikke helt oversikt over hvordan innlegget kommer til å bli. Jeg har veldig lenge hatt lyst til å skrive om dette temaet, men har ikke vært helt sikker på hvordan jeg skal "angripe" det, da det både er et ganske stort og omfattende tema, samtidig som det er relativt dype greier.
Jeg for min del syntes det er et veldig spennende tema, samtidig som det er litt utfordrende. Spørsmål som "hvordan skal jeg gå frem", "hva skal jeg utdype" og "hva skal være tyngden" er ting som dukker opp. Sånn i farten føler jeg litt for å dele av mitt eget liv, ikke for å vise meg frem eller skryte, men for å prøve å sette ord på ting og putte det i perspektiv.
Jeg har i nesten alle år vært interessert og fascinert av det overnaturlige og mystiske. Det åndelige, engler og demoner har alltid vært ting som jeg har fantasert over og tenkt mye på, men det er først i nyere tid jeg har skjønt at dette har å gjøre med rettningen på livet mitt. En annen ting som er veldig interessant, som jeg nylig fikk åpnet øynene for, er at jeg på barneskolen alltid likte "å tyde" drømmene til bestevennen min. I dag, er drømming og drømmetydning en sterk del av mitt kall og fremtidige tjeneste. Det må nesten være som det står i Jeremia 1.5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.» Gud har rett og slett lagt det i meg som en rettning for livet allerede før jeg klar over at Gud hadde en rettning for meg. Jeg har i alle tider vært kristen og trodd på Gud, men valget og åpenbaringen på Guds plan for meg, er ting som har kommet inn mer og mer etter hvert. "Så hva har din interesse for det åndelige og mystiske med den profetiske tjeneste å gjøre?" kan du kanskje spørre. Saken er at dybden i det profetiske er å finne frem de "skjulte" skattene i mennesker, og å søke Gud for det som ligger på Hans hjerte. Det står så bra i Orspråkene 25.2: Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak. I det vi søker inn i det Himmelske for å finne frem det Gud har lagt fram for oss før verdens grunvoll ble lagt (Efeserbrevet 1.3-4).
Så hvordan finner man frem til dette? Hvor finner man Guds hemmeligheter?
Man kan finne frem til det på flere måter, jeg for min del er en seer. 80-90% av det jeg får i det profetiske er bilder, syner/drømmer om natten, indre visjoner og lignende, det vil si at Gud først og fremst taler til meg på det visuelle planet. Esekiel var en seer, det samme var Daniel og Samuel, alle fikk budskap gjennom å se diverse ting på forskjellige måter. Den andre hovedmåten er å få ting gjennom ord, budskap og inntrykk, det som vi typisk kaller for det profetiske (Og som de fleste profeter i Gamle Testamentet oppererte ved). Det kan sies slik at den profetiske tjeneste først og fremst har disse to hovedformene, akkurat som elven Nilen... Der er det næmlig to hovedelver som kommer sammen og danner én elv (Nilen) som munner ut i havet. Under disse to hovedkategoriene har vi så klart mange andre uttrykksformer, det være sang, skriving, kunst, dans, drama, formidling av rettning for Guds menighet osv. Egentlig er det ikke grenser for profetisk uttrykk, likesom Gud er stor og uendelig er det uendelig med uttryksmåter for det profetiske.
Nå kan man så klart lure på hvor "det teologiske grunnlaget" for disse påstandene befinner seg, og jeg kan si det slik at dette først og fremst er profetisk praksis og erfaring. Mennesker har funnet Gud i forskjellige uttryksformer, og Gud har vist/manifistert seg gjennom disse formene.
Jeg vil i kommende innlegg på temaet gå dypere og begrunne mer ut i fra Bibelen Guds ord. Meningen med dette innlegget er å gjøre dere sultne på mer, samt å gi dere en større interesse for det profetiske. Jeg er næmlig av den formening om at alle skal erfare det profetiske i sitt liv, enten ved å bli betjent, eller at man selv uttrykker det profetiske på en eller annen måte.
"For dere kan alle tale profetisk, én for én,
så alle kan lære noe og bli formant." 2. Korinterbrev 15.31
Shalom, fred!
Jeg for min del syntes det er et veldig spennende tema, samtidig som det er litt utfordrende. Spørsmål som "hvordan skal jeg gå frem", "hva skal jeg utdype" og "hva skal være tyngden" er ting som dukker opp. Sånn i farten føler jeg litt for å dele av mitt eget liv, ikke for å vise meg frem eller skryte, men for å prøve å sette ord på ting og putte det i perspektiv.
Jeg har i nesten alle år vært interessert og fascinert av det overnaturlige og mystiske. Det åndelige, engler og demoner har alltid vært ting som jeg har fantasert over og tenkt mye på, men det er først i nyere tid jeg har skjønt at dette har å gjøre med rettningen på livet mitt. En annen ting som er veldig interessant, som jeg nylig fikk åpnet øynene for, er at jeg på barneskolen alltid likte "å tyde" drømmene til bestevennen min. I dag, er drømming og drømmetydning en sterk del av mitt kall og fremtidige tjeneste. Det må nesten være som det står i Jeremia 1.5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.» Gud har rett og slett lagt det i meg som en rettning for livet allerede før jeg klar over at Gud hadde en rettning for meg. Jeg har i alle tider vært kristen og trodd på Gud, men valget og åpenbaringen på Guds plan for meg, er ting som har kommet inn mer og mer etter hvert. "Så hva har din interesse for det åndelige og mystiske med den profetiske tjeneste å gjøre?" kan du kanskje spørre. Saken er at dybden i det profetiske er å finne frem de "skjulte" skattene i mennesker, og å søke Gud for det som ligger på Hans hjerte. Det står så bra i Orspråkene 25.2: Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak. I det vi søker inn i det Himmelske for å finne frem det Gud har lagt fram for oss før verdens grunvoll ble lagt (Efeserbrevet 1.3-4).
Så hvordan finner man frem til dette? Hvor finner man Guds hemmeligheter?
Man kan finne frem til det på flere måter, jeg for min del er en seer. 80-90% av det jeg får i det profetiske er bilder, syner/drømmer om natten, indre visjoner og lignende, det vil si at Gud først og fremst taler til meg på det visuelle planet. Esekiel var en seer, det samme var Daniel og Samuel, alle fikk budskap gjennom å se diverse ting på forskjellige måter. Den andre hovedmåten er å få ting gjennom ord, budskap og inntrykk, det som vi typisk kaller for det profetiske (Og som de fleste profeter i Gamle Testamentet oppererte ved). Det kan sies slik at den profetiske tjeneste først og fremst har disse to hovedformene, akkurat som elven Nilen... Der er det næmlig to hovedelver som kommer sammen og danner én elv (Nilen) som munner ut i havet. Under disse to hovedkategoriene har vi så klart mange andre uttrykksformer, det være sang, skriving, kunst, dans, drama, formidling av rettning for Guds menighet osv. Egentlig er det ikke grenser for profetisk uttrykk, likesom Gud er stor og uendelig er det uendelig med uttryksmåter for det profetiske.
Nå kan man så klart lure på hvor "det teologiske grunnlaget" for disse påstandene befinner seg, og jeg kan si det slik at dette først og fremst er profetisk praksis og erfaring. Mennesker har funnet Gud i forskjellige uttryksformer, og Gud har vist/manifistert seg gjennom disse formene.
Jeg vil i kommende innlegg på temaet gå dypere og begrunne mer ut i fra Bibelen Guds ord. Meningen med dette innlegget er å gjøre dere sultne på mer, samt å gi dere en større interesse for det profetiske. Jeg er næmlig av den formening om at alle skal erfare det profetiske i sitt liv, enten ved å bli betjent, eller at man selv uttrykker det profetiske på en eller annen måte.
"For dere kan alle tale profetisk, én for én,
så alle kan lære noe og bli formant." 2. Korinterbrev 15.31
Shalom, fred!
Saturday, 3 January 2009
2009 - Et år for fremgang!
slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomhendt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang overalt hvor jeg sender det. (Jesaja 55.11 - Bibelselskapet 1988)
Dette bibelverset kom til meg for et par uker siden mens jeg lå i sengen å ba. Jeg tenkte litt på det, og Gud viste meg hvordan dette verset hadde å gjøre med 2009.
Etter vært ble jeg også minnet på annet vers, Jeremia 29.7:
Se til at det går vel med den byen jeg har ført dere til, og be for den til Herren. For når det går den vel, så går det dere vel. (Bibelselskapet 1988)
Når jeg leser dette verset, samt hele avsnittet i Jeremia 29, blinker det en setning i bakhodet mitt: "Søk byens velferd". Vi er kalt til å søke byens velferd, og hvordan gjør vi det? Det første som står beskrevet i dette kapittelet, er at vi skal influere hele samfunnet ("vi" er lagt til med vilje, jeg tror at disse versene også gjelder for oss i dag og for den byen vi bor i). Ta koner, gift vekk barn, plant hager og bygg hus. Dette tror ikke jeg bare refererer til "hus", men også til entrepenørskap/starte firmaer og øke velstanden. Vi oppfordres direkte til å være en del av samfunnet, men det er ikke alt, tvert imot. Det står også at vi skal be for byen, for når det går den vel, går det oss vel, både verdslig og åndelig.
Så hva har egentlig dette med verset fra Jesaja å gjøre? Alt! Vi er kalt som Guds folk, eiendomsfolket (Efeserbrevet 1.14), hans verk - skapt til gode gjerninger (Efesverbrevet 2.10). Vi er hans utsendinger (Matteus 28), og jeg tror også at vi er hans "ord". Vi er bærere av ordet, vi er også et resultat av ordet (logos); for ordet (logos) ble kjød og tok bolig iblant oss (Johannes 1). Vi er også et resultat av Hans talte ord (rhema), Gud sa (rhema): "La oss skape mennesker i vårt bilde, i vår lignelse, de skal råde over havets fisker, over himlens fugler..." Vi falt ut ved syndefallet, men ble igjen innsatt gjennom frelsen på korset og Jesu oppstandelse fra de døde.
Jeg tror at vi også er Hans ord, jeg tror at Jesaja 55.11 også peker på oss. At når vi vandrer på Hans veier og etter Hans vilje, så har vi fremgang, og vi kommer ikke til å vende tomhendt tilbake.
Hvorfor er dette så viktig? Fordi jeg tror vi lever i en tid hvor Gud ønsker å innsette sin menighet i verden. Jeg tror Gud lengter etter å se oppfyllelsen av profetien som står i Jesaja 2.2-3 og Mika 4.1-2: "Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen fjellet, og det skal være høyt hevet over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det. Mange hedningfolk skal gå av sted og si: Kom la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på Hans sti." (Bibelselskapet 1988)
Så vidt jeg husker fra Peters tale i Apgj. 2, så lever vi nå i de siste tider, det blir også beskrevet i Hebreebrevet 1.2. Jeg vet også at det skilles mellom "de siste dager" i form av Åndsutgytelsen til Jesu gjenkomst, og de siste/nærmeste dager før Jesu gjenkomst (Apgj. 2.17, 2.Tim. 3.1, Heb. 1.2 og 2.Pet. 3.3) Uansett hva det menes her, vet jeg at Gud lengter etter å oppfylle sine ord, likesom naturen og de frelste lengter etter den endelige forløsning (Romerbrevet 8.22-23).
Jeg tror også på det som står om "kairos-tid" eller "den laglige tid". "Kairos" betyr "tid" på gresk, men ikke hvilken som helst "tid", det betyr "den bestemte tid" og/eller "tid for noe". I 1.Krønikebok 12.32 kan vi lese om Jissakars sønner, det står om de at de forstod seg på tidene. Aller først, Jissakar er en av de tolv stammene, og fikk sin velsignelse av Jakob som de andre brødrene (1. Mosebok 49.28). Men det er ikke bare Guds rike som bruker dette, i Ester 1.13 kan vi lese at kong Xerxes søkte råd hos sine vismenn, som kunne forstå seg på tidene. Det er klart at det ligger et åndelig aspekt i dette. Også Daniel 2.21, Apgj. 1.7 og 1. Tess. 5.1 omtaler dette.
Så hva skal alt dette bety? Jeg tror det betyr- og jeg tror Gud sier til menigheten- at det er en tid for fremgang og utvikling, vekst og inflytelse i samfunnet. Jeg tror 2009 er en tid for dette, bruk muligheten, be, søk Gud, søk fremgang og søk din bys velferd.
Setter pris på tanker, følelser og eventuelle reaksjoner.
Guds fred, shalom!
Frihet!
Herrens Ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker. (Jesaja 61.1 - Det Norske Bibelselskap 1978/85)
Wednesday, 19 November 2008
Visjon om Bergen - 10/11-08
På Veien bibelskole som jeg går på, hadde staben vært på reise til Bethel Church i Redding, California. Denne dagen (10/11-08) ville de bruke en time på å gi videre det de hadde fått på turen (Etter god gammeldags Matteus 10.8 - stil). Etter at jeg ble bedt for, la Gud meg ned på gulvet, der gav Han meg en indre visjon, det vil si bilder i tankene.
Denne visjonen besto av tre deler, disse delene trenger ikke å ha noe med hverandre å gjøre,
men de er alle åndelige sanheter som er kommet fram:
1. Jeg så Bergen ovenifra, det brandt, det var følelse av kamp og krig og det så ikke pent ut. Men jeg observerte flere steder/små områder av lys og herlighet, Guds herlighet. Det var menigheter og kristne felleskap. Jeg så lysstriper som gikk mellom de forskjellige samlingene, det betydde at det var enhet mellom de menighetene. Jeg så også at Guds Rike/Det Himmelske var over byen, på vei ned. Seieren/vekkelsen skjer ikke ved at menigheter ekspanderer, men at Himmelen "kommer ned" (Se "Fader vår" - "la ditt rike komme, la din vilje skje"). Og når Himmelen kommer ned, kveler og ødelegger det satans rike. Men jeg så at der menighetene ikke hadde enhet, var det vanskelig for vekkelse å bryte løs. Hvis det for eksempel ikke er enhet mellom menighetene nord og sør i Bergen, vil det være vanskeligere å få vekkelse i de områdene, det "stagnerer" mot det. Men de stedene det var enhetsbånd, der brøt vekkelse løs.
Guds sier det ganske enkelt: "Bevar åndens enhet" (Efe. 4. 3-6), og det er nok ikke uten grunn.
2. Fokuset flyttet seg til vannet i Bergen, ved Byfjorden. Han fortalte/viste meg at vannet er det profetiske bildet på menneskene i Bergen. Jeg så forbedere stå rundt vannet i ring på alle sider av Byfjorden, for seier. Gud har tidligere vist meg bilder av sjøslag i Byfjorden, men det er først nå at jeg har skjønt hva det betyr. Det representerer slagt for folket/menneskene i Bergen, hav og vann er ofte det profetiske bilde på folk og mennesker.
3. Denne delen av visjonen har jeg fått før, det var under en gudstjeneste i Kristkirken i Bergen. Jeg så Bergen, og en vakker, forførende kvinneskikkelse med en kort stav i hånden/hendene svevde over byen (Jeg tror dette er Jesabels ånd). Så ser jeg Kristkirken som en krukke fylt med (Guds) ild, og jeg ser at denne krukken helles fra Minde og utover Bergen, det gjør at Bergen settes i brann og kvinneskikkelsen må fly vekk/flykte. Jesabels ånd må brennes ut av Bergen, likesom Guds ild forterte offeret til Elias (1. Kongebok 18.38) og soldatene til Akasja, som skulle hente Elisa (2. Kongebok 1.12).
Som sagt, disse tre trenger ikke å ha direkte sammenheng, men jeg tror at de er viktige stragegiske biter i Guds plan og tanker for Bergen. Jeg hilser dere alle med Efeserne 1.17-19.
Guds fred!
Denne visjonen besto av tre deler, disse delene trenger ikke å ha noe med hverandre å gjøre,
men de er alle åndelige sanheter som er kommet fram:
1. Jeg så Bergen ovenifra, det brandt, det var følelse av kamp og krig og det så ikke pent ut. Men jeg observerte flere steder/små områder av lys og herlighet, Guds herlighet. Det var menigheter og kristne felleskap. Jeg så lysstriper som gikk mellom de forskjellige samlingene, det betydde at det var enhet mellom de menighetene. Jeg så også at Guds Rike/Det Himmelske var over byen, på vei ned. Seieren/vekkelsen skjer ikke ved at menigheter ekspanderer, men at Himmelen "kommer ned" (Se "Fader vår" - "la ditt rike komme, la din vilje skje"). Og når Himmelen kommer ned, kveler og ødelegger det satans rike. Men jeg så at der menighetene ikke hadde enhet, var det vanskelig for vekkelse å bryte løs. Hvis det for eksempel ikke er enhet mellom menighetene nord og sør i Bergen, vil det være vanskeligere å få vekkelse i de områdene, det "stagnerer" mot det. Men de stedene det var enhetsbånd, der brøt vekkelse løs.
Guds sier det ganske enkelt: "Bevar åndens enhet" (Efe. 4. 3-6), og det er nok ikke uten grunn.
2. Fokuset flyttet seg til vannet i Bergen, ved Byfjorden. Han fortalte/viste meg at vannet er det profetiske bildet på menneskene i Bergen. Jeg så forbedere stå rundt vannet i ring på alle sider av Byfjorden, for seier. Gud har tidligere vist meg bilder av sjøslag i Byfjorden, men det er først nå at jeg har skjønt hva det betyr. Det representerer slagt for folket/menneskene i Bergen, hav og vann er ofte det profetiske bilde på folk og mennesker.
3. Denne delen av visjonen har jeg fått før, det var under en gudstjeneste i Kristkirken i Bergen. Jeg så Bergen, og en vakker, forførende kvinneskikkelse med en kort stav i hånden/hendene svevde over byen (Jeg tror dette er Jesabels ånd). Så ser jeg Kristkirken som en krukke fylt med (Guds) ild, og jeg ser at denne krukken helles fra Minde og utover Bergen, det gjør at Bergen settes i brann og kvinneskikkelsen må fly vekk/flykte. Jesabels ånd må brennes ut av Bergen, likesom Guds ild forterte offeret til Elias (1. Kongebok 18.38) og soldatene til Akasja, som skulle hente Elisa (2. Kongebok 1.12).
Som sagt, disse tre trenger ikke å ha direkte sammenheng, men jeg tror at de er viktige stragegiske biter i Guds plan og tanker for Bergen. Jeg hilser dere alle med Efeserne 1.17-19.
Guds fred!
Monday, 21 January 2008
Fargene som profeterer
Det sies at vegger har ører, og at bygninger kan fortelle om dens historie. Men det er lite som er så enkelt, men allikevel så kraftfullt som fargene. Dette har Gud klargjort for meg flere ganger, men en av de sterkeste gangene var da Han viste meg en rød rose.
Det står i Johannes 15 at vi ærer Gud når vi bærer frukt for Han, vi kalles også for blomster og hager i Høsyangene, intimitetens bok. En rød rose er et vakkert bilde på hvem vi er og hvordan Han ser på oss. På toppen, som en krone, en krans, som skjønnhetens ansikt, er kronbladene satt i et perfekt system. Den røde fargen betyr vidsom, ære, kraft, blods utgytelse, mot og liv. Dette er det som Han har kronet oss med, Han vil at vi skal være et vakkert skue med all den velsignelsen som den røde fargen representerer, akuratt slik som vi skuer en rose i full blomst.
Men bladene kan ikke holde seg selv, den trenger kontakt og næring fra bakken, den trengs å holdes oppe. Derfor er det en grønn stilk, grønt betyr vekst og utvikling, jo større stilk, jo mer næring kommer opp og jo større og lengre kan kronbladene bre seg ut. Velsignelsen bygges på at vi utvikler oss og blir mer og mer modne. Men som sagt med bladene trengs det bakkekontakt, det trengs en grunnvoll og basis for utvikling, dette er den brune jorden. Den brune jorden representerer medynk og ydmykhet, vårt viktigste grunnlag.
Gud er det største og mektigste bildet på ydmykhet, vår store Skaper og herligjører ble sin egen skapning. Han nedverget seg over vår forstand, vi kan enda ikke skjønne breddene og dybdene i det Han gjorde. Fra å være den allmektige Gud, ble Han som en av oss mennesker, og som det står i Filiperbrevet la Han fra seg alt det gudommelige.
Det står gjentatte ganger i evangeliene at Jesus hadde "inderlig medynk" for folk, dette er det sterkeste utrykket som finnes på gresk for medfølelse. En kjent mann som heter Peter Halldorf skrev i en av sine bøker: "Det var Jesu medfølelse for de få som gjorde at Han brydde seg om de store skarer" (Fritt sitert etter "Drikk dypt av Ånden") Jesus var aldri interessert i å ha masse etterfølgere, Han var interessert i å møte enkeltmenneske, for å TJENE de, derfor kom Han.
Jo mer jord vi har, jo flere roser er det plass til, jo mer ydmykhet, medfølelse og tjenersinn, jo flere mennesker kan vi være rundt for å bygge og styrke de. Men røttene til hver enkelt må alltid være fokus, vi må være interessert i de som personer, ikke bare noen som vi henger rundt. Vi skal komme på dypet av mennesker, så vi får plantet det dyrebare Guds ord og meningen med livet i de, der kan det få vokse å bære frukt.
Men bildet var ikke ferdig der, det kom næmlig en svart bakgrunn, og svart er ikke nødvendigvis en negativ farge, det symboliserer Gudsfrykt. Gudsfrykt handler ikke om å være redd for Gud, for ordene som passer best er ærefrykt, respekt og verdighetsfølelse over noe, men i det ligger også kjærligheten. Det må være bakgrunn for alt vi gjør.
Sist men langt i fra minst, kom den lyse hvite fargen seilende gjennom bildet og ble som en livgiver for hele bildet, eller for alle fargene. Hvit er den ultimate fargen, vitenskapelig sett (og åndelig) kommer alle farger fra hvit/lyset. Hvit representerer Guds ånd, Den Hellige Ånd som MÅ være livgiver og forløser for at noen som helst av fargene skal ha kraft. Og da var bildet komplett!
Dette bildet stadfester vårt navn, kristne, kristne betyr ikke først og fremst Kristus-lik, for likesom Jesus ble kalt Kristus den salvede, er vi blitt kalt kristne de salvede. Det er en flertallsform av kristus, og et mektig tegn på hva vårt liv skal uttrykke.
Må Herrens Ånd og forløses rikelig over dere!
Det står i Johannes 15 at vi ærer Gud når vi bærer frukt for Han, vi kalles også for blomster og hager i Høsyangene, intimitetens bok. En rød rose er et vakkert bilde på hvem vi er og hvordan Han ser på oss. På toppen, som en krone, en krans, som skjønnhetens ansikt, er kronbladene satt i et perfekt system. Den røde fargen betyr vidsom, ære, kraft, blods utgytelse, mot og liv. Dette er det som Han har kronet oss med, Han vil at vi skal være et vakkert skue med all den velsignelsen som den røde fargen representerer, akuratt slik som vi skuer en rose i full blomst.
Men bladene kan ikke holde seg selv, den trenger kontakt og næring fra bakken, den trengs å holdes oppe. Derfor er det en grønn stilk, grønt betyr vekst og utvikling, jo større stilk, jo mer næring kommer opp og jo større og lengre kan kronbladene bre seg ut. Velsignelsen bygges på at vi utvikler oss og blir mer og mer modne. Men som sagt med bladene trengs det bakkekontakt, det trengs en grunnvoll og basis for utvikling, dette er den brune jorden. Den brune jorden representerer medynk og ydmykhet, vårt viktigste grunnlag.
Gud er det største og mektigste bildet på ydmykhet, vår store Skaper og herligjører ble sin egen skapning. Han nedverget seg over vår forstand, vi kan enda ikke skjønne breddene og dybdene i det Han gjorde. Fra å være den allmektige Gud, ble Han som en av oss mennesker, og som det står i Filiperbrevet la Han fra seg alt det gudommelige.
Det står gjentatte ganger i evangeliene at Jesus hadde "inderlig medynk" for folk, dette er det sterkeste utrykket som finnes på gresk for medfølelse. En kjent mann som heter Peter Halldorf skrev i en av sine bøker: "Det var Jesu medfølelse for de få som gjorde at Han brydde seg om de store skarer" (Fritt sitert etter "Drikk dypt av Ånden") Jesus var aldri interessert i å ha masse etterfølgere, Han var interessert i å møte enkeltmenneske, for å TJENE de, derfor kom Han.
Jo mer jord vi har, jo flere roser er det plass til, jo mer ydmykhet, medfølelse og tjenersinn, jo flere mennesker kan vi være rundt for å bygge og styrke de. Men røttene til hver enkelt må alltid være fokus, vi må være interessert i de som personer, ikke bare noen som vi henger rundt. Vi skal komme på dypet av mennesker, så vi får plantet det dyrebare Guds ord og meningen med livet i de, der kan det få vokse å bære frukt.
Men bildet var ikke ferdig der, det kom næmlig en svart bakgrunn, og svart er ikke nødvendigvis en negativ farge, det symboliserer Gudsfrykt. Gudsfrykt handler ikke om å være redd for Gud, for ordene som passer best er ærefrykt, respekt og verdighetsfølelse over noe, men i det ligger også kjærligheten. Det må være bakgrunn for alt vi gjør.
Sist men langt i fra minst, kom den lyse hvite fargen seilende gjennom bildet og ble som en livgiver for hele bildet, eller for alle fargene. Hvit er den ultimate fargen, vitenskapelig sett (og åndelig) kommer alle farger fra hvit/lyset. Hvit representerer Guds ånd, Den Hellige Ånd som MÅ være livgiver og forløser for at noen som helst av fargene skal ha kraft. Og da var bildet komplett!
Dette bildet stadfester vårt navn, kristne, kristne betyr ikke først og fremst Kristus-lik, for likesom Jesus ble kalt Kristus den salvede, er vi blitt kalt kristne de salvede. Det er en flertallsform av kristus, og et mektig tegn på hva vårt liv skal uttrykke.
Må Herrens Ånd og forløses rikelig over dere!
Subscribe to:
Posts (Atom)
