Den profetiske tjeneste (del 1)

Jeg har i flere uker sett for meg et nytt blogg-innlegg, men har (enda) ikke helt oversikt over hvordan innlegget kommer til å bli. Jeg har veldig lenge hatt lyst til å skrive om dette temaet, men har ikke vært helt sikker på hvordan jeg skal "angripe" det, da det både er et ganske stort og omfattende tema, samtidig som det er relativt dype greier.

Jeg for min del syntes det er et veldig spennende tema, samtidig som det er litt utfordrende. Spørsmål som "hvordan skal jeg gå frem", "hva skal jeg utdype" og "hva skal være tyngden" er ting som dukker opp. Sånn i farten føler jeg litt for å dele av mitt eget liv, ikke for å vise meg frem eller skryte, men for å prøve å sette ord på ting og putte det i perspektiv.

Jeg har i nesten alle år vært interessert og fascinert av det overnaturlige og mystiske. Det åndelige, engler og demoner har alltid vært ting som jeg har fantasert over og tenkt mye på, men det er først i nyere tid jeg har skjønt at dette har å gjøre med rettningen på livet mitt. En annen ting som er veldig interessant, som jeg nylig fikk åpnet øynene for, er at jeg på barneskolen alltid likte "å tyde" drømmene til bestevennen min. I dag, er drømming og drømmetydning en sterk del av mitt kall og fremtidige tjeneste. Det må nesten være som det står i Jeremia 1.5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.» Gud har rett og slett lagt det i meg som en rettning for livet allerede før jeg klar over at Gud hadde en rettning for meg. Jeg har i alle tider vært kristen og trodd på Gud, men valget og åpenbaringen på Guds plan for meg, er ting som har kommet inn mer og mer etter hvert. "Så hva har din interesse for det åndelige og mystiske med den profetiske tjeneste å gjøre?" kan du kanskje spørre. Saken er at dybden i det profetiske er å finne frem de "skjulte" skattene i mennesker, og å søke Gud for det som ligger på Hans hjerte. Det står så bra i Orspråkene 25.2: Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak. I det vi søker inn i det Himmelske for å finne frem det Gud har lagt fram for oss før verdens grunvoll ble lagt (Efeserbrevet 1.3-4).

Så hvordan finner man frem til dette? Hvor finner man Guds hemmeligheter?
Man kan finne frem til det på flere måter, jeg for min del er en seer. 80-90% av det jeg får i det profetiske er bilder, syner/drømmer om natten, indre visjoner og lignende, det vil si at Gud først og fremst taler til meg på det visuelle planet. Esekiel var en seer, det samme var Daniel og Samuel, alle fikk budskap gjennom å se diverse ting på forskjellige måter. Den andre hovedmåten er å få ting gjennom ord, budskap og inntrykk, det som vi typisk kaller for det profetiske (Og som de fleste profeter i Gamle Testamentet oppererte ved). Det kan sies slik at den profetiske tjeneste først og fremst har disse to hovedformene, akkurat som elven Nilen... Der er det næmlig to hovedelver som kommer sammen og danner én elv (Nilen) som munner ut i havet. Under disse to hovedkategoriene har vi så klart mange andre uttrykksformer, det være sang, skriving, kunst, dans, drama, formidling av rettning for Guds menighet osv. Egentlig er det ikke grenser for profetisk uttrykk, likesom Gud er stor og uendelig er det uendelig med uttryksmåter for det profetiske.

Nå kan man så klart lure på hvor "det teologiske grunnlaget" for disse påstandene befinner seg, og jeg kan si det slik at dette først og fremst er profetisk praksis og erfaring. Mennesker har funnet Gud i forskjellige uttryksformer, og Gud har vist/manifistert seg gjennom disse formene.
Jeg vil i kommende innlegg på temaet gå dypere og begrunne mer ut i fra Bibelen Guds ord. Meningen med dette innlegget er å gjøre dere sultne på mer, samt å gi dere en større interesse for det profetiske. Jeg er næmlig av den formening om at alle skal erfare det profetiske i sitt liv, enten ved å bli betjent, eller at man selv uttrykker det profetiske på en eller annen måte.

"For dere kan alle tale profetisk, én for én,
så alle kan lære noe og bli formant." 2. Korinterbrev 15.31

Shalom, fred!