Det var en drøm som klart var fra Gud, og med første øyekast så det ut som om Gud
Det begynte med at jeg var på et sted, hvor er ikke viktig. Det kom da en mann som solgte klær, han ville gjerne selge på det stedet, og jeg sa at det var greit. Litt senere dukket det opp masse slanger og en stor demon, demonen var en høy mørk/svart skikkelse med mye selvtillit. Jeg ble øyeblikkelig offensiv og "gjorde meg klar" til bønne-kamp mot demonen. Jeg spurter hvem han var, og han kom tett opp i fjeset på meg og sa "Jeg er ånd av nazisme", han hadde forøvrig to små papir-nazistflagg i okse-nesen sin som pekte hver sin vei. Jeg ble veldig offensiv og begynte å refse og fordømme han. Jeg snudde meg og løp kort til venstre og ropte til alle som var der "Han er en ånd av nazisme". Før jeg gikk bort til demonen igjen, kom Rolf Helen Iversen, min ene pastor bort til meg, det er han som er ansvarlig for befrielsestjenesten i menigheten. Han sa "Bra Jørgen, men du trenger ikke å være så høylydt og voldsom, ta det rolig" med en vennlig tone og et smil om munnen. Jeg spør demonen om med hvilken rett han har til å være her, han svarte at det var fordi klesselgeren var kommet inn, og folk hadde fått kjærlighet til klær. Jeg ble veldig ovenpå, og var klar til og drive ut demonen som var blitt bekymret og redd, og idet jeg begynte å refse og kutte bånd som demonen hadde til oss, våknet jeg.
Da jeg våknet skjønte jeg ikke bæret av hva dette betydde, utenom at jeg kjente igjen den generelle demonutdrivelses-prosessen. Så jeg tok tak i Den Hellige Ånd, og Han viste meg:
Kjærligheten til klær var et bilde på selvkjærlight og selvopphøyelse, og ånd av nazisme var bilde på hat til andre mennesker. Selvopphøyelse er en tankegang/tankebygning (Se forrige blogg) som åpner for demoner av hat, denne blir rettet mot andre mennesker. Derfor sier Jesus "Du skal elske din neste som deg selv", for å vise at man skal elske både seg selv og andre, det er derfor satan har organisert det slik, for å bryte og angripe mest mulig av Guds Rikes prinsipper. Det er to grøfter (feile veier) å gå i når det gjelder å elske sin neste som seg selv, den første er det som jeg nettopp nevnte, å elske seg selv men hate andre, det andre er å hate seg selv (dårlig selvbilde/hat mot kroppen osv) men elske andre (talenter, utsener – TV stjerner, modeller osv). Disse to jobber motsatt vei, den første begynner med tankebygninger av f.eks selvopphøyelse og selvgodhet (som ofte har røtter i stolthet), dette åpner for demoner å komme inn, spesielt hat, og dette hatet fokuseres nesten alltid på andre. Den andre begynner som oftest med at man ser på andre mennesker, fokuserer mye på dem og det de har. Deretter begynner det å bygge seg opp tanker og festningsverk (se forrige blogg) som får en til å elske, og nærmest opphøye disse menneskene og det de har. Dette åpner opp for demoner av hat, og spesielt rettet mot seg selv, et sikkert tegn på at man er i faresonen, er at man foretrekker noe en annen har, framfor det man selv har (fordi folk ikke forstår at de er perfekt).
Hvorfor ikke demoner av selvopphøyelse
og opphøyelse av andre?
Demoner hater mennesker fordi vi er skapt i Guds bilde, med mange av Hans egenskaper og likheter, det er ikke engler og demoner. Gud er godhet og kjærlighet, mens satan bare kan pervertere ting med hat og ødeleggelse, det er totalt i mot satans og demoner natur å opphøye mennesker på noe som helst måte. Derfor jobber de gjennom festningsverk
Men vit dette, Han som er i oss er større enn han som er i verden.
Lev i Han, så vil Han leve i deg.
Guds fred!
